Vanlige spørsmål
Vi er de som sørger for at vi bruker færre plastposer i Norge, og at pengene fra plastposesalget brukes til viktige miljøtiltak.
Vi er en unik norsk ordning der handelsnæringen frivillig betaler en kontingent for hver plastpose de selger. Hele 97 % av pengene er øremerket miljøformål. Målet er enkelt: færre plastposer i omløp, og mer penger til løsninger som gjør en reell forskjell for miljøet.
Les mer: Om oss.
Målet med prisen er faktisk at du ikke skal kjøpe plastpose, men heller bruke sekk, handlenett eller noe du har fra før!
Det at det er reklame på posen er butikkenes og kjedenes eget valg. Vårt hovedmål er uansett at du overhodet ikke skal kjøpe posen. Prisen er derimot et bevisst påslag for å få forbruket ned og oppfordre folk til å ta med egne handlenett i butikken.
For hver plastpose som selges, går 4 kroner i medlemskontingent uavkortet til Handelens Miljøfond og miljøtiltak.
Når du betaler for en pose, går fire kroner rett fra butikken til Handelens Miljøfond. Staten får kun momsen, og butikkene sitter igjen med svært lite. Dette er altså ikke en statlig avgift, og pengene går direkte inn i arbeidet med å løse miljøproblemer knyttet til plast.
Les mer: Se hvor plastposepengene går.
Forskjellen er at plastposer er unødvendig bruk av plast, mens plast rundt mat ofte har en viktig funksjon for å bevare kvalitet og redusere matsvinn.
Mens plastbæreposer regnes som unødvendig plast, er plastemballasjen rundt mat ofte nødvendig for å beskytte produktet under transport og hindre matsvinn, noe som også er kritisk for miljøet. Likevel finnes det også unødvendig plast rundt mat, og fondet støtter flere prosjekter og jobber tett med handelen for å redusere all unødvendig plastbruk i butikkene.
Du sparer faktisk så mye som halvparten av plasten, siden avfallsposer på rull er rundt 50 prosent tynnere enn vanlige plastbæreposer.
En avfallspose på rull utgjør omtrent halvparten av tykkelsen og plastmengden sammenlignet med en bærepose. Dette gir mindre plastforbruk og lavere miljøbelastning, i tillegg til at en avfallspose er billigere enn en plastpose.
Norske studier viser at et handlenett i nylon eller polyester bare trenger å brukes 6 til 8 ganger før det utkonkurrerer plastposen.
Mange har sett en misvisende dansk studie som hevder handlenett er dårligere, men denne stemmer ikke. Nye norske studier viser at et handlenett av for eksempel nylon kun trenger å brukes 6–8 ganger før det er et bedre miljøvalg. Det aller beste for miljøet er uansett å bruke en sekk eller et nett du allerede har fra før.
Et forbud ville trolig ført til at både butikker og forbrukere byttet til papirposer, som ikke er noe bedre for miljøet.
Flertallet av befolkningen ønsker ikke et totalforbud fordi man iblant glemmer handlenettet og trenger en løsning for å slippe å snu i døra. Hvis vi hadde forbudt plastposen, ville overgangen raskt gått til papirposer i stedet. Papirposer er svært ressurskrevende å produsere og er faktisk ikke et bedre alternativ for miljøet.
For de fleste i Norge fungerer avfallsposer på rull helt fint. Utfordringen er reell i Oslo og noen få kommuner som bruker optisk sortering — og det jobber vi aktivt med.
Omtrent 82 % av Norges befolkning har henteordning for avfallet sitt, og der fungerer avfallsposer på rull uten problemer. Utfordringen er reell i Oslo og noen kommuner i Nord-Norge, som bruker optisk sortering. Der sorteres posene maskinelt etter innsamling, og hvis en pose sprekker underveis, kan innholdet skape trøbbel i anlegget. Vi har testet dette i samarbeid med Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo, og laget en egen veiledning for avfallsposer på rull med konkrete anbefalinger til butikkene.
Pengene fra posesalget gjør mye bra, men det overordnede målet med Handelens Miljøfond er å få nordmenn til å bruke færre poser. Klarer vi ikke det, mister fondet sin grunn til å eksistere.
Selv om vi klarer å skape mye miljøeffekt av pengene fra plastposesalget, ligger det et ufravikelig krav fra EU om at vi må ned under 40 poser per person i året. Hvis poseforbruket ikke går ytterligere ned, kan fondet til slutt bli lagt ned og posene potensielt underlagt en statlig avgift i stedet.
Fordi vi vil være sikre på at pengene går til de prosjektene som faktisk gir størst miljøeffekt. De prosjektene tar det tid å finne.
Å dele ut penger er ikke vanskelig. Å dele dem ut slik at de gir størst mulig miljønytte, er det. Det tar tid å vurdere, utvikle og sikre gode løsninger — og noen av dem er kanskje ikke funnet opp ennå. Samtidig vet vi at poseforbruket går ned, og dermed også inntektene våre. Kapitalen vi har bygget opp sikrer at alle midlene vil gå til miljøet over tid, og at vi kan fortsette arbeidet også når inntektene faller.
Det slutter vi med nå. Vi bidro i starten for å samle data, samtidig som vi ville gjøre en forskjell for miljøet — men fremover må næringene ta ryddeansvaret selv.
Vi finansierte store ryddeaksjoner fordi vi ville gjøre en forskjell for miljøet, men også fordi vi trengte data: hvem forsøpler egentlig, og hvor mye? Nå har vi den kunnskapen. Strategien endrer seg derfor: fremover skal ikke plastposepenger brukes til å rydde opp etter andre næringer. Det ansvaret skal ligge hos dem som skaper problemet.