Fotballens Miljøfond: over 26 millioner kroner delt ut

Hvert år havner flere hundre tonn gummigranulat fra norske kunstgressbaner i naturen. Fotballens Miljøfond ble opprettet for å få gummigranulatet ut av banene. Ett år etter oppstart er 30 prosjekter innvilget og 26,9 millioner kroner tildelt.

Fride Rivø LieFride Rivø Lie
nyhet · 3. sep. 2026 · 2 min lesing
Fotballens Miljøfond: over 26 millioner kroner delt ut

Derfor finnes Fotballens Miljøfond

Gummigranulat er de små gummikornene som brukes som fyll i de fleste norske kunstgressbaner. De blir med på skoene, i klesvasken og i snøen som brøytes bort, og ender som mikroplast i naturen.

Fra oktober 2031 blir det forbudt å kjøpe og selge gummigranulat i Europa. Det treffer Norge hardere enn de fleste. Klimaet gjør at naturgress ikke er et reelt alternativ de fleste steder i landet, og fotballen er avhengig av kunstgress for å ha aktivitet hele året.

Utfordringen er at plastfrie alternativer – som ifyll av kork, tre eller andre materialer – er nyere, dyrere og mindre utprøvd i norsk klima. Da er det lett for en baneeier å velge det kjente og trygge, og utsette byttet til forbudet kommer. Resultatet blir baner med gummigranulat som skal ligge i mange år etter 2031.

Fotballens Miljøfond ble opprettet i november 2025 av Handelens Miljøfond og Norges Fotballforbund for å bryte dette mønsteret. Fra startstreken hadde fondet 350 millioner kroner å bruke: 340 millioner fra Handelens Miljøfond over fire år, 5 millioner fra Norges Fotballforbund og 5 millioner fra Klima- og miljødepartementet.

Daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind, og president i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, under lanseringen av Fotballens Miljøfond i fjor høst.

Tre ordninger med tre ulike jobber

En del av hensikten med Fotballens Miljøfonds løsninger er å gjøre det plastfrie valget både billigere og mindre risikabelt.

Bytt i tide treffer veiskillet. Når en 11-er-bane først skal rehabiliteres, er det da baneeieren velger mellom gummigranulat og et plastfritt alternativ. Ordningen gir 650 000 kroner ekstra, på toppen av spillemidlene, til baneeiere som velger en løsning uten plastholdig ifyll.

Sikkerhetsnettet fjerner risikoen ved å være tidlig ute. Har du valgt plastfritt og opplever at banen svekker tilbudet til barn og unge, eller ikke oppfyller miljøkravene – og leverandørgarantien ikke dekker det – kan du få støtte til å rette det opp. Uten en slik ordning kan én dårlig erfaring gjøre at alle andre venter.

Innovasjons- og kunnskapsarena finansierer piloter. Nye materialer er dyre før de er skalert opp, og norske baneeiere trenger et sammenligningsgrunnlag før de kan velge bort gummigranulatet.

Gummigranulatet fra norske kunstgressbaner ender alt for ofte opp i naturen.
Del denne artikkelen
Flere nyheter
Fotballens Miljøfond: over 26 millioner kroner delt ut | Handelens Miljøfond